Lycée Pierre Corneille de Rouen

Kort historie om et stort gymnas

I andre halvdel av 1500-tallet øker raskt en ny religiøs retning i Frankrike. Reformasjonen og protestantene tar over på bekostning av den katolske kirke . Kardinal og erkebiskop i Rouen, Charles de Bourbon, også søskenbarn av kongen, ønsker å skape et undervisningssted som er i stand til å forme ungdommen fra aristokratiet og borgerstanden etter streng katolsk doktrine. Han ber om støtte fra den nye religiøse sammenslutningen, ” Jesuitterordenen”.

Dette fører til at ” College de Bourbon” åpner i 1593.

1600-tallet
Gymnaset får en rask og bemerkelsesverdig suksess. Det er nesten 2000 elever i 1662. Den første utvidelse av lokalene skjer ved konstruksjonen av den nåværende porten og et stort kapell som blir bygget fra 1614 til 1631 i original stil, en blanding av gotisk og klasssisk.
Det ble først og fremst gitt undervisning i latin, et språk som elevene bør snakke seg imellom. Deretter kommer fransk, historie, geografi og vitenskap.Det var få klasser og bare et titalls lærere.

1700-tallet
Undervisningen blir mer vitenskaplig. Et prosjekt for utbygging settes i gang for å skifte ut de tilfeldig sammensatte gamle og forfalne lokalene. Det som står igjen er ” La salle des Actes” (protokollrommet)og de litt strenge bygningene som i dag rammer inn kjøkkenet og æresskolegården ”Cour d’honneur”.
Den latinske grunnsetningen for gymnaset blir gravert inn rundt skoleklokka :
På latin”Hic labor, hic requis Musarum pendet ab horis”, på fransk ” En ce lieu, le travail, le repos des muses, sont suspendus au cours des heures”, på norsk ” På dette sted er arbeidet, dikterkunstens hvile, knyttet til timene.”
I 1762, etter utvisningen av Jesuittene, forblir etablissementet ” College Royale” og det fortsetter å arbeide etter samme metoder.

Revolusjonen og Empirestilen
I 1796 gir Colleget plassen til sentralskolen ”L’école Central”, en erfaring som ispireres av pedagogikken til ”Lumière” og varierer innholdet i timene på bekostning av de tidligere språkene.
I 1803 stiftes gymnaset, snart døpt ”Lycée Imperial”,som fører tilbake den gunnleggende tradisjonen om den klassiske skrift og matematikk.

1800-tallet
Gymnaset fungerer etter napoleons modell. Det er etterhvert flere elever på internatet.Disiplinen av de uniformerte er meg et streng, inntil den provoserer fram bråk og noen ganger rene opprør.
Utdanningen,som er anerkjent av studentene, er især klassisk med en viktigere plass for naturvitenskap og språk.
Forberedende klasser kommer til i 1870. En forordning fra 25. april 1873 gir etablissementet navnet ”Lycée Pierre Corneille”, og det blir bygget et lite gymnas langs gaten ”Joyeuse ” for å ta imot de yngste elevene.

1900-tallet
Den norske seksjonen blir stiftet i 1918 og tar imot gjennomsnitlig 24 gutter som går 3 år på gymnaset.
Som militært sykehus under første verdenskrig og delvis okkupert av tyskerne under andre verdenskrig ble gymnaset selvfølgelig bombardert i september 1942 og især 19. april 1944.
En seksjon for kino og film kommer til i 1958, og i 1993 blir denne utvidet med ferdig eksamen BTS som fører til utdanning innen film.

Gymnaset følger den generelle utviklingen innen det nasjonale skolesystemet.
Grunnskoleklassene forsvinner fra gymnaset. Senere blir det blandet, gutter og jenter, og forbeholdes videregående. Færre elever bor på internatet. Realfagene synes å få større plass i utdanningen til elevene. Flere typer skoler stiftes.
Med nesten 1600 elever hvorav en tiendedel tar forberedende kurs for universitet og høyskoler(”classe preparatoires aux grandes école”) (CPGE) forblir ” Corneille”en prestisjeskole med gode resultat på bac- eksamen og suksess for studentene på CPGE. En ny etappe med restaurering av lokalene er bestemt av fylkeskommunen i Haute Normandie som har tatt på seg ansvaret. Det vil gi en fullstendig oppussing av de gamle bygningene.

Noen tilleggsopplysninger.
Kapellet
Den første stenen ble lagt ned i 1614 av dronning Marie de Médicis ( enke etter Heinri IV). Det ble åpnet til gudstjenester i 1631. Denne kirken med et eneste skip i kryssplan (52m langt) er en blanding av sengotisk og klassisk arkitektur. Dårlig vedlikeholdt, ble den reddet fra nedriving av kommunerådet i 1895 og forble et bevaringsverdig monument i 1908.
Siden 1959 har det pågått flere restaureringskampagner, og de vil gjøre det mulig med gudstjenester og tilgjengelighet for et større publikum med storslåtte kulturelle aktiviteter. En ny fase med arbeid vil inntreffe før kapellet igjen kan åpnes for besøkende.

De gamle elevene
Foruten Pierre Corneille, har gymnaset blitt gjort berømt av mange forfattere (derav Fontenelle, Bernardin de Saint Pierre, Gustave Flaubert, Guy de Maupassent, Maurice Leblanc, André Maurois...), av malere ( Delacroix, Corot, J. Villon...) av vitenskapsmenn ( Charles Nicolle, Pierre- Louis Dulong, Descroizilles, emile Blondel...) en mengde ministrer, folkevalgte, generaler, industriledere, jurister, leger, kunstnere og lærere...
Siden 1840 var det vanlig å få istand et måltid for de gamle elevene i Paris. I 1864 ble foreningen for de gamle elevene stiftet, og den hadde som mål å knytte vennskapsbånd og være til hjelp for de yngste. I 1906 ble bladet til foreningen ” Notre vieux Lycée” (vårt gamle gymnas) grunnlagt.
Minnesteinen over de døde inne på gymnaset bærer navnene på de gamle elevene som døde eller ble deportert under krigen. Det holdes en sermonie for disse den 11. november.

Traduction en norvegien par Marit Olsen